Onkel Knut.....

Forrige helg døde min kjære farmor etter et langt sykeleie. Leit når noen nære dør, men vi var alle enige at det var godt hun fikk slippe nå, så syk og gammel som hun var....


Så da ble det hastebesøk til trøndelag for å dra i begravelse, billettene var så dyre at det ble bare meg som reiste....

Ingen tvil om slektsbandene:)

Det var koselig å se gamle slektninger igjen, som man ikke hadde sett på masse masse år. Men mest koselig var det å møte onkel Knut igjen... Det har vel omtrent ikke vært noen kontakt mellom pappa og onkel hele hans voksne liv, og de siste årene har det blitt bittelitt... Men nå fikk dem virkelig vært sammen og knytt band igjen, og det var så koselig å se. Jeg hadde ikke sett onkel siden jeg var 5-6 år, og det var virkelig spesielt å se en eldre versjon av pappaen vår, for de var kjempelike:) Fikk knipset et blinkskudd rett før begravelsen startet, som virkelig viste at de var i slekt....
Håper vi alle får bedre kontakt, og blir å møtes fremover. Vet det er vanskelig når man bor på hver sin kant av landet, men man får bare prøve:)

Klem Weronika